Her samler vi aktuell forskning som vi har vært involvert i.
Diakonhjemmet Omsorg er opptatt av at tjenestene vi gir, bygger på forskningsbasert kunnskap. Her samler vi aktuell forskning som vi har vært involvert i. Det kan for eksempel være forskning som er knyttet til prosjekter eller forbedringsarbeid hos oss, blant annet innen eldreomsorg, demens, frivillighet og velferdsteknologi.
Den demografiske utviklingen viser at andelen eldre som har behov for helse- og omsorgstjenester, vil øke i betydelig grad framover og dertil legge økende press på tjenestene.
Politiske føringer og helsefagmiljøer er tydelige på at helse- og omsorgstjenestene trenger nye former for samarbeid, og at frivillighetssektoren må involveres på flere arenaer og i andre former enn i dag. Frivillighetsarbeid i helse- og omsorgsinstitusjoner er relativt godt dokumentert. Denne kvalitative studien ser nærmere på hvordan frivillighet kan gjennomføres i samspill med hjemmebaserte tjenester.
Artikkelen belyser betydningen av samarbeidende relasjoner mellom hjemmetjenesten og frivilligheten og argumenterer for hvordan disse relasjonene, slik de formes av tjenestens regulerte praksis, kan bidra til å utfordre frivillighetens ideal om å være frivillig.
Les forskningsartikkel: https://www.scup.com/doi/10.18261/tfo.12.1.2
Diakonhjemmet Omsorg utviklet et kurs, Existential and Spiritual Care Curriculum (ESCC), for å styrke helsepersonells kompetanse i å ivareta eksistensielle og åndelige behov i sykehjem. Kurset består av fire moduler: intrapsykiske faktorer, mellommenneskelige faktorer, prosedyrer og handlingsplaner, og praktisk ESC.
Piloten inkluderte 12 ansatte; data ble samlet med før- og ettermålinger av mestringsforventning og opplevd betydning, samt kvalitative tilbakemeldinger. Etter deltakelse økte gjennomsnittlig mestringsforventning og opplevd betydning, særlig for modul 3 (prosedyrer) og modul 4 (kommunikasjon om R/S), mens modul 1 ga mindre positiv endring på noen ferdigheter, men fremmet refleksjon og begrepsklarhet.
Deltakerne fant kurset nyttig, og ESCC vurderes som et fleksibelt rammeverk som kan tilpasses klinisk kontekst; modul 1 ble opplevd som mest utfordrende.
Tidligere nyhetssak: Ny forskning gav flere tilpassede kurs i eksistensiell omsorg - Diakonhjemmet omsorg
Studien undersøkte psykometriske egenskaper ved den norske versjonen av Threadgold Communication Tool, et observasjonsverktøy for kommunikasjon hos personer med demens. Verktøyet ble oversatt etter WHO-protokoll og testet i 126 beboere ved 10 sykehjem og én omsorgsbolig (gjennomsnittsalder 85,7 år). Resultatene viste høy intern konsistens (Cronbach’s α = 0,95) og god test–retest-reliabilitet (r = 0,80, p < 0,001).
Hovedkomponentanalyse antydet to komponenter som forklarte 62,9 % av variansen. Én item («vocalization») gav lavere skår og ble vurdert som vanskelig å tolke. Konklusjonen er at den norske versjonen er pålitelig og valid, men at videre forskning bør klargjøre og eventuelt revidere «vocalization»-itemen.
Formålet med artikkelen er å utforske kunnskaps- og informasjonsbehovet for frivillige i hjemmebasert eldreomsorg samt å se på hvilke retningslinjer taushetsplikten legger på utveksling av informasjon fra ansatte i helse- og omsorgstjenesten til frivillige.
Studien er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i hjemmetjenesten, frivillige og representanter for en frivillig organisasjon.
I funnene trekker vi frem tre former for kunnskaps- og informasjonsbehov: informasjon om helsetilstanden som utfordrer taushetsplikten, kunnskap om eldre og aldringsprosesser og kunnskap om frivilligrollen. Alle deltakerne i prosjektet mente at de frivillige hadde fått for lite informasjon om de eldre de skulle besøke, og det var tydelig at usikkerhet rundt taushetsplikten førte til en streng tolkning av taushetspliktregelverket blant våre deltakere. I diskusjonen problematiserer vi hvordan uklarheter i regelverket hindrer godt samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og frivillige, og diskuterer hvor mye vekt som bør gis til fagkunnskap blant frivillige.
Les tidligere nyhetssak: Frivillighet i hjemmebasert eldreomsorg - Diakonhjemmet omsorg
Studien undersøkte hvordan integrert teknologi i Care+ boliger påvirker eldres hverdag.
Gjennom kvalitative analyser av beboernes erfaringer og behov avdekket forskerne et tydelig misforhold mellom målet om å fremme selvstendighet og teknologienes faktiske nytte.
Standardiserte løsninger passet ofte ikke den enkeltes behov — «one size does not fit all». Studien påpeker behovet for bedre tilpasning av teknologier til eldres individuelle krav for å støtte selvstendig liv og velvære i tråd med aging-in-place-politikk.
Målet med studien var å kartlegge hjemmeboende eldre personers subjektive oppfatninger, vurderinger og tolkninger av ulike velferdsteknologier.
Det ble gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang av kvalitative studier i tråd med PRISMA med søk i flere internasjonale databaser og kvalitativ syntese etter COREQ-retningslinjer.
Av 1 405 gjennomgåtte studier ble 10 inkludert. Velferdsteknologi framsto som et supplement til personlig kontakt og kan bidra til å forlenge eldre personers mulighet til å bo hjemme.
Studien konkluderte med at eldre aksepterer velferdsteknologi når den gir trygghet og økt mestring i hverdagen.
Målet var å undersøke typer og effekt av velferdsteknologiske (VT) intervensjoner for hjemmeboende eldre. Det ble gjennomført en systematisk gjennomgang av RCT-studier (2015–2020), 12 av 687 artikler ble inkludert.
Intervensjonene (4 uker–6 måneder) brukte kommersiell teknologi som telefoner, smarttelefoner, PC, telemonitorer og roboter, og inkluderte balanse- og fysisk trening, kognitiv trening, symptomovervåking, nødaktivering og medisinske varslingssystemer.
Studiene rapporterte generelt positive effekter på fysisk og mental helse og at VT kan støtte eldre i å bo hjemme; noen funn antyder at legeledet telemonitorering kan redusere liggetid i sykehus.
Målet var å vurdere typer og effekt av velferdsteknologiske (VT) intervensjoner for hjemmeboende eldre.
Det ble gjennomført en systematisk gjennomgang av RCT-studier (2015–2020). Av 687 artikler ble 12 inkludert.
Risiko for skjevhet var ofte høy og data heterogene, derfor narrativ oppsummering.
Resultatene viste at kommersiell teknologi (telefoner, smarttelefoner, PC, telemonitorer, roboter) brukt til balanse- og fysisk trening, kognitiv trening, symptomovervåking, nødaktivering, egenomsorg og medisinske varslingssystemer. Varighet 4 uker–6 måneder.
Studiene viste generelt positive effekter på fysisk og psykisk helse og indikerer at VT kan støtte eldre i å bo hjemme; noen funn tyder på at legeledet telemonitorering kan redusere sykehusopphold.
Målet var å utforske sykepleieres erfaringer med å veilede studenter i et aktivt, samarbeidende læringsmodell ved første praksisplass i sykehjem.
Dette var en kvalitativ studie med seks fokusgrupper der 27 mentorer ble intervjuet. Data analysert med tematisk analyse. Resultatene viser at det var oo hovedtemaer: (1) å finne veilederrollen i en ny tilnærming, og (2) å dele ansvaret for studentveiledning.
Veiledere opplever et skifte fra tett én-til-én-relasjon til å støtte en læringscelle på to studenter. Innføring av nye læringsmodeller krever samtidig støttende strukturer for mentorene.
Les forskningsartikkelen: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11616784/
Les tidligere nyhetssak: Hvordan kan sykehjem være en god læringsarena for studentene? - vid.no
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier.
Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling.
Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse .
Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.
Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene.
Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner.
Målet med studien var å undersøke effekten av Sonas programmet på angst og depresjon hos personer med demens i sykehjem.
Det ble gjennomført en RCT med 120 deltakere ≥65 år fra seks sykehjem fordelt til Sonas (n=48), lesegruppe (n=32) eller kontroll (n=40) i 24 uker; 105 fullførte. Angst og depresjon målt med RAID og CSDD. Analyse med generaliserte lineære blandede modeller.
Resultatene viste at ingen av gruppene viste signifikant reduksjon i angst. Sonas-gruppen hadde derimot signifikant reduksjon i depressive symptomer ved 12 uker (p=0,001) og 24 uker (p=0,009).
Sonas reduserte depressive symptomer hos personer med demens, men hadde ingen effekt på angst.
Denne teoretiske studien viser at psykososiale tiltak fremmer velvære og person-sentrert omsorg, men reiser etiske utfordringer i praksis, særlig når personer med demens har redusert beslutningskapasitet eller mangler verbal kommunikasjon.
Viktige spørsmål er hva som er til personens beste, om tiltak kan medføre ubehag, og hvilke intervensjoner som passer for den enkelte. For å ivareta etikken må personalet derimot kjenne hver persons livshistorie og preferanser.
Les forskningsartikkelen: Ethical aspects in dementia care - The use of psychosocial interventions
People with Moderate-to-Severe Dementia
Målet med stuiden var å undersøke endringer i kommunikasjonsferdigheter over tid hos sykehjemsbeboere med moderat til alvorlig demens som deltok i Sonas-programmet, og om endringene var knyttet til kognitiv funksjon.
Dette var en longitudinell sekundærdeskriptiv studie med 56 deltakere; 45-minutters Sonas-grupper to ganger ukentlig i 24 uker. Threadgold Communication Tool (TCT) målt hver 4. uke.
Resultater viser en signifikant ikke-lineær økning i kommunikasjonsferdigheter frem til 16 uker, uavhengig av kognitivt nivå, deretter flater kurven ut. Ikke samspill mellom tid og oppmøtefrekvens. Både ikke-verbal og verbal kommunikasjon økte; ikke-verbal økte raskere.
Sonas øker kommunikasjonsferdigheter med effekttopp ved ca. 16 uker; programmet bør brukes minst 16 uker før effekt vurderes.
Målet med studien av var å undersøke effekten av Sonas-programmet på kommunikasjonsferdigheter hos personer med moderat til alvorlig demens.
Det ble gjennomført en 24-ukers RCT med tre grupper (Sonas, lesegruppe, kontroll) og 120 sykehjemsbeboere (105 fullførte). Hovedutfallet var Holden Communication Scale (HCS).
Resultatene viste ingen samlet signifikant effekt på HCS. Likevel viste Sonas signifikant forbedring sammenlignet med lese- og kontrollgruppe ved både 12 og 24 uker, og blant personer med alvorlig demens var Sonas bedre enn lesegruppen ved 12 uker (ikke ved 24 uker).
Ingen entydig samlet effekt, men Sonas kan forbedre kommunikasjon særlig hos personer med alvorlig demens.
Målet med studien var å gi en oversikt over tilgjengelige sansebaserte intervensjoner for personer med demens, deres effekt, og studienes teoretiske og metodiske kjennetegn.
Det ble foretatt et systematisk søk i CINAHL, PubMed, Cochrane og PsycINFO; kvalitetsvurdering med CASP.
Det ble inkludert 55 studier hvor 30 rapporterte signifikant effekt, hovedsakelig på negative atferdsproblemer. Intervensjonene ble kategorisert i åtte typer (bl.a. musikk, lysterap i, massasje/aromaterapi, Sonas, Snoezelen, dyre-/dukke-/leketerap i). Mange studier hadde metodiske begrensninger, og kun få målte livskvalitet eller velvære.
Studiene konkluderer med at det er behov for flere robuste studier for å dokumentere underliggende teorigrunnlag, effekter på kommunikasjon og livskvalitet, og om effekt avhenger av demensstadium.
Les forskningsartikkelen: Sensory stimulation for persons with dementia: a review of the literature