Bakgrunn

Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet» vektlegger betydningen av aktiviteter som kan gi livsglede gjennom gode opplevelser, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap (St. meld. nr.15, 2017-2018). Det trekkes her frem at ensomhet, inaktivitet og aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle behov samt manglende ivaretakelse av sosiale behov, er blant utfordringene som oppleves av eldre i helse- og omsorgstjenestene.

Rundt 80 % av de som bor på sykehjem i Norge, har en form for demenssykdom (Strand, 2021). Samtidig viser forskning at personer med demens ønsker å være aktive og deltakende i aktiviteter som oppleves som gøy og engasjerende, samt legger til rette for opplevelse av mestring og mening i hverdagslivet. Musikk, sosial omgang med andre og være i fysisk aktivitet anses som spesielt viktig. Å høre på eller bevege seg til musikk, samt å synge sammen med andre gir gode opplevelser og mulighet til å minnes tilbake til livet slik det en gang var (Mjørud et al., 2017; Telenius et al., 2020).

En systematisk litteraturgjennomgang av ulike type aktiviteter med dans på sykehjem, viser sammenheng mellom dans og positive konsekvenser som bedre humør og redusert stress, at dans kan gi mulighet for sosial interaksjon med både medpasienter og ansatte og at dans har potensial for å være en aktivitet som gir livsglede, som er et viktig mål i sykehjem (Guzmán‐García et al., 2013). Sittedans er en aktivitet hvor alle sitter i en ring på stoler og hvor dans og musikk kan tilpasses ulikt funksjonsnivå. Målet med sittedans er å skape gode opplevelser, aktivitet og fellesskap. Deltakerne holder en rød snor, kalt «Danselars» mellom seg og dette er et viktig hjelpemiddel for at alle skal oppleve trygghet, inkludering og følelsen av at alle er på samme nivå. Bevegelsene i sittedansen er enkle og ønske om å danse er viktigere enn den fysiske evnen til å bevege armer og bein fullt ut (Blix, 2009).

 

Målsetning

Målet med prosjektet er tre-delt;

  1. Styrke 1. års sykepleierstudenters læringsutbytte i å ha kunnskap og handlingskompetanse til å ivareta pasientens grunnleggende behov, spesielt med fokus på den eldre pasienten og bidra til at pasienten kan ivareta egenomsorg og opplever hverdager med mening. Styrke deres forståelse av sittedans som aktivitet og en unik mulighet til observasjon utenom stell og pleie.
  2. Styrke ansattes behov for kompetanse i aktivitetsfremmende tiltak gjennom opplæring i sittedans.
  3. Styrke samarbeidet mellom sykehjemmene og høgskolen gjennom et felles kvalitetsutviklingsprosjekt og bidra til kunnskapsbasert praksis.

 

Metode

Det skal utarbeides undervisningsmateriell i sittedans, samt organiseres opplæring av sykepleierstudenter og ansatte på sykehjemmet i «Sittedans»

1. års sykepleierstudenter gjennomfører praksisstudier med ukentlig sittedans som aktivitet hvor ansatte fra høgskolen deltar i sittedansen som deltakende observatør og er tilgjengelig for veiledning av studentene i etterkant av aktiviteten.

 

Organisering av prosjektet

Studenter: Studentene skal gjennomføre aktivitetsprosjektet «Sittedans» i samarbeid med praksisfeltet. De skal kartlegge når det er best egnet å gjennomføre aktiviteten, samt hvilke beboere som ønsker å delta og ha ansvar for den praktiske gjennomføringen. Studentene skal delta i evalueringen av prosjektet i fokusgruppeintervjuer.

Sykehjemmene: Praksisveileder gir råd til studentene om hvilke beboere som kan være best egnet til å delta i sittedans. Praksisveiledere inviteres til å delta på undervisning om sittedans. Praksisveileder inviteres til å delta i evalueringen av prosjektet i et fokusgruppeintervju.

Høgskolen: Prosjektleder- og medarbeidere leder prosjektet, tilrettelegger for opplæring og gjennomføring av sittedans, og er deltakende observatører. De gjennomfører fokusgruppeintervjuer med studenter og potensielle praksisveiledere på sykehjemmene og individuelle intervjuer med beboere. I tillegg skal de skrive to vitenskapelige artikler.

Beboere: Beboerne er deltakere i sittedansen og deres stemme i evaluering av aktiviteten gir viktig innsikt i hvordan beboerne selv opplever det å være med på sittedans.

 

Tidsaspekt

uke 35 – 43, 2025

 

Prosjektgruppe

Ingjerd Hvatum (Førstelektor, Prosjektleder VID vitenskapelig Høgskole)

Kristina Kopperud (Aktivitetsleder Carpe Diem)

Anita Glittum (Daglig leder Sagenehjemmet)

Inger Johanne Rognebakke Walstad (Daglig leder Hovseterhjemmet)

Benedicte S. Strøm (Fagdirektør Diakonhjemmet Omsorg)

 

Finansiering

Samarbeidsmidler fra VID vitenskapelige Høgskole