Knut Engedal, psykiater og forsker på alderspsykiatri og demens, er derfor engasjert i arbeidet på Diakonhjemmet omsorg. Med undervisning og veiledning skal han bidra med å høyne kompetansen til ansatte og pårørende innen temaet.
Det er ingen hvem som helst som har påtatt seg dette engasjementet. Engedal har i mange tiår vært en av de fremste spesialistene på området. Han har bygget opp fagmiljøer og kompetansesentre som er viktige i arbeidet med å øke livskvaliteten til personer med demens sykdom.
Veilede de ansatte
Engedal skal bidra med kunnskap på alle de fire sykehjemmene til Diakonhjemmet omsorg. Han veileder de ansatte i situasjoner hvor det er pasienter som kan være vanskelige. Der vil Engedal ha samtaler med de ansatte angående beboere som har en adferd som er vanskelig å forstå. I dette arbeidet benyttes VIPS verktøyet . Med dette verktøyet forsøker de å løse adferdsproblematikken ut ifra mange indikatorer. De ser på hvem beboeren er, i tillegg til den adferden den har. Da kan de forstå beboeren bedre.
-Det handler i bunn og grunn om å forstå hvorfor beboeren gjør som den gjør, ut ifra hvem den er, og den sykdommen den har. Det blir en slags triangel som man ser på, forteller Engedal.
-Eksempelvis, dersom det er en person som har vært veldig dominerende og hersende i hjemmet, sånn kan personen ikke lenger være det når den får demens. Men, personen kan fortsatt ha dette i seg - at det er den som bestemmer. Når det så kommer noen som vil hjelpe, uttrykker personen nei, jeg vil ikke ha hjelp. Jeg kan selv. Personen kan på grunn av tap av språk ikke fortelle dette selv. Da kan det oppstå situasjoner hvor personen slår og klyper, selv om det er behov for hjelp.
Metoder som hjelper
I slike situasjoner er det behov for metoder som hjelper de ansatte på sykehjemmene, og det er utviklet verktøy som Oslo kommune har bestemt at skal brukes ved alle byens sykehjem. Men, det er viktig at det er satt av god nok tid, presiserer Engedal
-2.jpg)
Refleksjonsgruppen med ansatte må ha god nok tid til å arbeide seg igjennom de ulike sakene. Det må også være tid til å evaluere om løsningen man kom frem til hjalp. På Diakonhjemmets sykehjem er det sykepleierne som fører samtalen, mens Engedal er den som stiller spørsmål og veileder.
Pårørendesamtaler
Engedal skal også gjennomføre samtalegrupper med pårørende til beboere med demens på Diakonhjemmets sykehjem. Her er det grupper av 6-9 pårørende som får delta. Det er lagt opp til noe undervisning, gruppedeltakerne snakker sammen og stiller spørsmål. Det er godt for pårørende å få snakket ut og diskutere med andre i samme situasjon. Det kan være god hjelp i å treffe andre med lignende problemer, kanskje finne nye løsninger. -Det kan også være godt å få høre at man kan gi blaffen i ting. For det er ikke alt som er like viktig. Dette er nyttig for alle, sier Engedal. Samtalene er uformelle, og alle deltakerne får tid til å snakke.
Samlingene for de pårørende går over tre kvelder med 1,5-2 timer hver gang. Dette var et tilbud i høst, og Engedal setter i gang nye grupper etter påske.
En stor endring på 50 år
Demens skyldes en rekke hjernesykdommer, som har økende forekomst ved økende alder. Det finnes jo langt flere gamle nå enn for 50 år siden. I dag finnes det om lag 100 000 med demens i Norge, og 2050 er det forventet 250 000. Årsaken til dette er at de som er født etter 2.verdenskrig har store årskull, gode oppvekstsvilkår og gode helsetilbud.
-Vi kommer til å leve lenger, og dette gir oss en kjempeutfordring som politikerne må tørre å ta tak i, sier Engedal. -Når det blir så mange gamle, vil det være et stort behov for sykehjem. For når man når en viss alder oppstår det gjerne flere diagnoser sammen med demens, og da kommer man seg ikke unna sykehjem, fortsetter han. Engdal er også opptatt av bemanningsproblemene i helsesektoren, og oppfordrer flere til å utdanne seg til å arbeide innen helse.
Synet på demens har endret seg. Det er fortsatt mye stigma ved demens, men ikke slik som for 50 år siden. Nå er informasjonen om demens mer tilgjengelig.
I dag avsløres symptomene og diagnosen settes tidligere enn før. I tillegg finnes det medisiner som forsinker symptomforverringen, selv om sykdommen kommer til å gå sin gang. Og så er det mulig å forebygge litt selv. -Vi vet at høyere utdannelse, kunnskap om helse, og bruk av hjernen gir god effekt på å utsette symptomene, avslutter Knut Engedal.